“Det kan du stole på. Liker du detektivfortellinger? Det gjør jeg. Jeg leser alle sammen, og har navnetrekkene til Dorothy Sayers og Agatha Christie og Dickson Carr og H.C. Bailey.”

“Poirot sa: - Offerets moralske karakter har intet med saken å gjøre. Et menneske som har gjort noe så uhyrlig som å ta et annet menneskes liv, kan ikke få lov til å gå løs i samfunnet. Det sier jeg, Hercule Poirot, og det er min uforgripelige mening. Nå og alltid.”

“To-tre dager senere mottok frøken Marple et brev med ettermiddagsposten. Hun tok det opp, og som vanlig snudde hun det, kikket på poststempelet og håndskriften, kom til at det ikke var en regning og åpnet konvolutten.”

“Poirot var og ble en urokkelig tilhenger av den kontinentale form for frokost. Han ble helt ute av seg over å se meg sette til livs egg og bacon, - så sa han iallfall. Derfor spiste han da også frokost bestående av kaffe og rundstykker, mens jeg hadde min frihet til å begynne dagen alene med engelskmannens tradisjonelle egg og bacon og marmelade.”

“(jeg liker godt å ligge i sengen og lytte til bråk, jeg forestiller meg ting, ser alt for meg; det minner meg om den gangen jeg var barn og foreldrene mine festet, jeg ble sendt til sengs, og her ligger jeg og hører lydene av min egen barndom, det er lyden av ensomhet og avstand, det må være fantasiens lyd, kanskje er det også skrivingens lyd)”

“jeg savner en jeg holder af men jeg kan ikke huske hvem det er. kun udenfor mig er verden og jeg er udenfor verden med et sort hul indeni der suger alt og holder sammen på mig”

“det svier, der hvor du lagde din hånd. som om du har sat dit aftryk i mit kød. og det er jo det du har. som ingen anden har du sat dit aftryk i mit kød. jeg er fuld af ar. jeg er dig ikke utaknemmelig. det hører til mit livs store oplevelser. det er uforklarligt. det er kemi. og jeg husker det hele som viljeløse handlinger, der dog var så fulde af vilje . til dit kød. dengang. lagenernes hvide stof i min knyttede hånd.”