“Bøkene ble mitt liv, eller kanskje jeg heller skulle si at bøkene hjalp meg å flykte fra mitt liv.”

“De seks enkle ordene ga gjenlyd i meg og fylte rommet med lys: Jeg vil veldig gjerne ha deg ... Jeg vil veldig gjerne ha deg ... Skuldrene mine begynte å riste. Vantro kjente jeg hvordan tårene spratt fra øynene og begynte å renne nedover kinnene på meg. Tante Tootie la armene om meg og trakk meg inntil seg.”

“Mamma hadde forlatt denne verden og erobret friheten, og derfor kunne jeg også erobre den. Jeg savnet henne og skulle ønske jeg kunne få høre latteren hennes igjen. Men jeg visste med meg selv at hun fantes et sted, ett eller annet strålende, grenseløst sted. Hun passet på meg, heiet på meg. Og elsket meg.”

“Mange sider ved mors liv og død kommer til å forbli et mysterium, men mens jeg lå der i sengen og sorterte minnene, var det én ting som sto klart for meg: selv i sine ville stunder, når hun så fyrverkerier eksplodere og håret hennes sto til alle kanter, elsket mamma meg.”

“Den har tilhørt bestefar, sa hun, og glattet på seddelen med de slanke fingrene sine. Han likte papirpenger - hadde for vane å bruke dem som bokmerker. Det er over tredve år siden han døde, men fremdeles finner jeg alle slags sedler stukket inn mellom bladene i bøkene hans.”

“Jag vill, i mitt liv, få älska någon som älskar mig.”

“Poirot var og ble en urokkelig tilhenger av den kontinentale form for frokost. Han ble helt ute av seg over å se meg sette til livs egg og bacon, - så sa han iallfall. Derfor spiste han da også frokost bestående av kaffe og rundstykker, mens jeg hadde min frihet til å begynne dagen alene med engelskmannens tradisjonelle egg og bacon og marmelade.”