“Gå ikke alltför nära dina drömmar:de äro en osanning, de borde gå -de äro ett vansinne, de vilja stanna.”

“Barna står ved kirkeporten. Gå og hent dem der. De som har mistet barna sine, kan gå og hente dem ved kirken.”

“Nå vet jeg at som leser må man ha tillit til forfatterne, til dikterne. De vet hvordan de skal gå frem for å rykke oss opp fra vårt vanlige liv og sende oss gyngende over i en annen verden vi ikke engang ante eksisterte. Det er det talentfulle forfattere gjør.”

“De fleste af os har drømme, men lægger dem til side som umulige. Men Gud lægger aldrig et ønske i vort hjerte eller giver os tegn til at gå ud på vandet, med mindre han ønsker, at vi skal gå ud i tro og i det mindste gøre forsøget.”

“Jeg har alltid sagt at du ikke legger tilstrekkelig vekt på bifigurene. En roman skal ligne en gate full av ukjente, hvor to-tre personer man kjenner til bunns, går forbi. Ikke flere. Se på andre forfattere, som Proust - de visste å gjøre bruk av bifigurene. De bruker dem for å ydmyke hovedpersonene og gjøre dem mindre. Det finnes ikke noe mer helsebringende i en roman enn å gi heltene en slik leksjon i ydmykhet. Tenk på de små bondekonene i Krig og fred, de som krysser veien foran vognen til fyrst Andrej og ler. De er de første som ser ham, han snakker til dem, rett inn i ørene deres, og dermed løfter leserens blikk seg, nå blir det bare ett eneste ansikt, en eneste sjel.”

“På stasjonen sto det også en samling innfødte og beundret båtene. Særlig spekulerte de på hva det betydde at det sto "Nettie" i baugen på skipperens kano. Idet vi skulle gå, hadde en språkkyndig mann oversatt ordet til norsk og var begynt å bøye det som et uregelmessig verbum.”