“For en tragisk historie! Jeg fatter ikke hvorfor slike eventyr for barn alltid må ende med forferdelse. Jeg tror at hvis jeg noen gang skal fortelle barnebarna mine det eventyret, skal jeg forandre slutten og la dem leve lykkelig alle sine dager. Vi har lov til det, vel, Mabel? Å dikte vår egen slutt og snu sorg til glede?”

“Det må være en god del ting et varmt bad ikke kurerer, men jeg vet ikke om mange av dem. Hver gang jeg føler meg trist fordi jeg skal dø, eller så nervøs at jeg ikke får sove, eller forelsket i noen jeg ikke kommer til å se på en uke, gir jeg etter til et visst punkt, og så sier jeg; Jeg går og tar et varmt bad.”

“(jeg liker godt å ligge i sengen og lytte til bråk, jeg forestiller meg ting, ser alt for meg; det minner meg om den gangen jeg var barn og foreldrene mine festet, jeg ble sendt til sengs, og her ligger jeg og hører lydene av min egen barndom, det er lyden av ensomhet og avstand, det må være fantasiens lyd, kanskje er det også skrivingens lyd)”

“Det er ikke noe å diskutere, Anastasia. Hvis du skal drikke – og kaste alkohol på eksene mine – må du også spise. Det er regel nummer én. Jeg trodde vi hadde den diskusjonen allerede etter vår første natt sammen.”

“Det å bli voksen innebærer for oss alle å miste noen illusjoner. Men jeg har lovet meg selv at barna mine skal være mye eldre enn ti år før det skjer og før de må tenke sjæl.”

“- En gang må jo være den første, ikke sant?- Jeg trodde nesten jeg var for gammal til det.- Til hva?- Til at noe er første gang.”