“Fredric Drum hadde definitivt ristet av seg de siste rester av godtroenhet og mildhet overfor det bedrageriske skinn som kaltes «tilfeldigheter».”

“«Onkel meg her og onkel meg der,» freste Skarphedin. «Stapp buken full av kjørvel og finraspet einer sammen med en god klatt Dijon-sennep, pakk den i folie og legg den i glørne. Trenger jeg fortelle deg dette, gutt! Jeg er sulten som en ulv!»”

“Han lå på sengen og stirret opp i bjelkene. Han var nydusjet og plastret, og følte seg ikke verre enn Olav den Hellige etter slaget på Stiklestad. Og den karen hadde jo vokset betydelig etter sine strabaser.”

“Studerer man lenge nok de bibelske lignelser, lukkes sjelen gradvis inne i vanviddets labyrint.”

“Vinden hadde stilnet, og nå, mens luften tyknet og et kobberskarpt lyn fortengte den milde duften av eukalyptus og akasie, mintes hun de første årene av sitt ekteskap. Fortiden tok henne igjen, visket ut nåtiden, og ble så livaktig at det var som om de mellomliggende årene aldri hadde eksistert.”

“De siste ti årene hadde Hellas opplevd minst et dusin statskupp og nesten dobbelt så mange regjeringer, og pendelen hadde fortsat å svinge mellom tilhengere og motstandere av monarkiet. Monarkiets være eller ikke være var et evig tema for stridigheter og debatt i Hellas. I 1920, da kong Alexander døde av et apebitt, vendte faren hans hjem fra eksil, bare for å bli kastet ut av landet igjen to år senere. Han ble erstattet av sin eldste sønn, Georg, som i sin tur måtte tre av mot slutten av det neste året. Kong Georg hadde levd i eksil i nesten tolv år da han kunne vende tilbake til tronen etter en manipulert folkeavstemning.”

“Det var mer enn privatlivet som lå i ruiner, det var Christian IX og dronning Louises dynastiske ekspansjonspolitikk. Det var selve den monarkiske ide som vendte ribbet hjem fra den store verden. I løpet av krigen var antall europeiske republikker steget fra tre til tretten. Prinsesse Dagmar var den siste i serien med tyske og russiske slektninger som hadde søkt tilflukt i kongelandet Danmark.”