“Søte bløte stikkelsbær. Hvorfor vokser du på så sinte trær? Hvorfor kan du ikke neste vår, vokse på en eplegren? Sånn at jeg kan få plukket deg, uten å få stukket meg!”

“Jeg var bare trist. Jeg var bare skuffa. Vondt i kroppen, verk i hele meg. For Yngve var ikke der til å se meg. Hva kunne være viktigere, tenkte jeg, i min maniske, forelska logikk, enn å være her? Hva, Yngve? Jeg er jo her? Så syk kan du vel ikke være? Faen, hvor er du Yngve, det er jo helg, skal jeg ikke få se deg før mandag nå, da? Jeg er jo bare her for deg. Jeg har jo forandra meg for deg.”

“Jeg er ikke sikker på hvorfor, men jeg elsker mat mer enn nesten noe annet. Samme hvor mye jeg spiser, legger jeg aldri på meg. Med ett unntak har jeg veid det samme i årevis.”

“Det var en historie som knyttet meg til henne med både hjerte og sjel, og jeg kommer aldri til å glemme den. Den er faktisk så virkelig for meg at jeg kan se for meg alle deltakerne og rollene de spilte, som om de står på en scene.”

“Det er ikke noe å diskutere, Anastasia. Hvis du skal drikke – og kaste alkohol på eksene mine – må du også spise. Det er regel nummer én. Jeg trodde vi hadde den diskusjonen allerede etter vår første natt sammen.”

“I mitt fag finnes det to muligheter når du skal oppsøke folk. Du kan ringe på forhånd, si hvem du er, og etter all sannsynlighet bli avvist allerede da. Eller du kan oppsøke dem personlig, hjemme eller på jobb. Da er det straks litt vanskeligere for dem å si nei.”