“Det var som å bli pult i øregangene av erigerte, forvrengte toner.”

“Odymałem się, przyznaję się bez bicia. Mam jednak dość kontrowersyjne zdanie na temat odymania – jak zresztą na temat wielu innych spraw. Uzasadnionego odymania nie należy pochopnie odgwizdywać. Jest to słodko-kwaśny stan ducha, który prowadzi do bliskiego kontaktu z samym sobą. Mnie osobiście przynajmniej odymanie się nie deprymuje. Uważam nawet, że może być wspaniałe. Tak sobie iść niespiesznie poboczem, kopiąc patyki i kamyki, zezować ku istotom stadnym i z dużej odległości słuchać ich pustej gadaniny.Praca i odymanie. Na tym upływał czas. Czułem się znakomicie.”

“Hun ble stående i døråpningen og gispe av skrekkblandet fryd. Det var så overdådig at det nesten ville passet på et horehus. Kranene var formet som gulldelfiner, og flisene var italienske og håndmalte. En Venus fra Milo i alabast stod i en egen hjørnenisje omgitt av flasker med badesalt. Tykke, bløte håndklær var drapert over en håndklevarmer, og krystallampene fikk morgenkåpen av silke, som hang over en kopi av en bodoir-stol i Louis XVI-stil, til å glitre. Folket på Kurrajong badet neppe i gjørmete vann.”

“All these anglers who claim that catching fish is secondary, that it’s the trip and being outdoors that counts, they are just liars! If you go fishing, you want to catch fish! If the fish didn’t matter, you might as well stay on the beach barbecuing sausages.”

“Selv om det ingen gjester var, var Anna like opptatt med seg selv som ellers og dessuten svært opptatt av å lese - både romaner og alvorlige bøker, slike som var på mote nå. Hun bestilte alle de bøkene som ble rosende omtalt i de utenlandske avisene og tidsskriftene hun mottok, og pløyet dem igjennom med den oppmerksomhet for det man leser som man bare finner hos mennesker i ensomhet.”

“Da fortalte onkel Ingvar om mor som døde fra oss, hvor håpløst det var å få tak i et menneske som ville ta på seg det ansvaret det var å fylle en husmors plass på en gård. Men denne lille piken, hun turde det? Ja, ho Anne Karin e makaløs dyktig.”

“Det var noe uendelig trist over henne, selv om ansiktet hadde det alminnelige blide uttrykket. Akkurat som hun var lei seg uten å være klar over det.”