“Blomst av bare klare ensomheterskal ditt beger fylle noens tørstmå du alltid danne torner førstFør du samler deg om dette ene:Å bli rose! - Du er mer alenemed verket i deg selv enn noen vetÅ blomst! Å rene ensomhet!”

“Slipp det ut, Jen. Bli forbanna - gråt - skrik det ut til hele verden hvis det får deg til å føle deg bedre. Du gjør i hvert fall ikke deg selv noen tjeneste ved å la sorgen fortære deg.”

“Å, Anna Aemelin, det eneste du bryr deg om, er din egen samvittighet, det er den du pleier.”

“Du kan ikke forsvare drap eller tortur i seg selv, men verden er faktisk slik at noen ganger må du velge det minste av to onder.”

“Jeg var bare trist. Jeg var bare skuffa. Vondt i kroppen, verk i hele meg. For Yngve var ikke der til å se meg. Hva kunne være viktigere, tenkte jeg, i min maniske, forelska logikk, enn å være her? Hva, Yngve? Jeg er jo her? Så syk kan du vel ikke være? Faen, hvor er du Yngve, det er jo helg, skal jeg ikke få se deg før mandag nå, da? Jeg er jo bare her for deg. Jeg har jo forandra meg for deg.”

“Tør jeg spørre hva som er så morsomt? spurte Alicia forsonlig, raseriet hadde tydeligvis kjølnet. Har du sett deg selv i det siste - eller tror du det bare er meg som ser ut som om jeg er dratt baklengs gjennom en hekk?”