“Catriona var det første mennesket han hadde klart å snakke om faren med uten å føle skam, det første mennesket som hadde tilbudt hjelp, praktiske råd og kjærlig omsorg, noe han og Rosa sårt trengte etter at Poppy døde.”

“Det var noe uendelig trist over henne, selv om ansiktet hadde det alminnelige blide uttrykket. Akkurat som hun var lei seg uten å være klar over det.”

“Både Huyn-Soo og treneren er skuffet over at han ikke vant den også, han hadde drømt om fire gull, men en canadier gikk fra ham og de forstår ikke hvordan det var mulig, jeg skjønner jo ikke hva de sier, men ser pa dem at det provoserer og irriterer dem at canadieren vant, Huyn-Soo sa wokking Canada til meg og jeg nikket fordi jeg trodde han snakket om å hente mat fra et sted som het Wok King Canada og det passet meg fint for jeg var sulten, men han snakket ikke om mat, skjønte jeg etter hvert, han forsøkte bare å si fucking Canada.”

“Det er ikke noe å diskutere, Anastasia. Hvis du skal drikke – og kaste alkohol på eksene mine – må du også spise. Det er regel nummer én. Jeg trodde vi hadde den diskusjonen allerede etter vår første natt sammen.”

“De siste ti årene hadde Hellas opplevd minst et dusin statskupp og nesten dobbelt så mange regjeringer, og pendelen hadde fortsat å svinge mellom tilhengere og motstandere av monarkiet. Monarkiets være eller ikke være var et evig tema for stridigheter og debatt i Hellas. I 1920, da kong Alexander døde av et apebitt, vendte faren hans hjem fra eksil, bare for å bli kastet ut av landet igjen to år senere. Han ble erstattet av sin eldste sønn, Georg, som i sin tur måtte tre av mot slutten av det neste året. Kong Georg hadde levd i eksil i nesten tolv år da han kunne vende tilbake til tronen etter en manipulert folkeavstemning.”

“En gang forvandlet hun et gresskar til en kongelig karet, sa Dadda. (...) Det hjelper ingen å møte på ball og lukte som en pai. Og den affæren med glasskoen. Farlig etter min mening. Men det største hun noen gang gjorde, sa Dadda og ignorerte avbrytelsen, var å få et helt slott til å sove i hundre år til... Hun nølte. Kan ikke huske det. Dreide det seg om rosebusker, eller var det spinnerokker med i det der? Jeg tror det var en prinsesse som måtte fingre på... nei, det var en prins. Sånn var det. Fingre på en prins? sa Magrotte ille til mote. Nei... han måtte kysse henne.”