“Hun skulle til å løfte kofferten ut av bagasjerommet, da hun skvatt til av en kjent stemme. Det ser ut som om du trenger hjelp med den der. En kvinne tar gjerne med seg alt bortsett fra kjøkkenbenken.”

“John Jay og Beatty dukket fram fra en treklynge, de leide hestene i tøylene mens de langsomt spaserte ut i sollyset, tydeligvis fortapt for alt annet enn hverandre.(...) Du store tid, du får det til å høres ut som om vi var på deres alder, la hun til og nikket mot det middelaldrende parets silhuetter mot våningshuset.”

“Aurelia sto i enden av rullebanen, synet av flyet som lettet var tåkete, og altfor raskt var det bare en ørliten prikk på himmelen. Gud være med deg, hvisket hun. Så knyttet hun neven mot himmelen. Og du har å komme tilbake, Jack Withers, brølte hun. For vi er ikke ferdige med hverandre.”

“Utålmodig tørket hun av støvet med lommetørkleet. Så høyt hun enn elsket dette landet, var likevel australierne de mest irriterende menneskene hun noensinne hadde hatt med å gjøre. Deres familiære og likeglade oppførsel kunne ta knekken på en helgens tålmodighet, og selv om hun gjerne innrømmet at noen helgen var hun så visst ikke, skulle hun ønske de tok seg litt sammen. En porsjon med kostskole og engelsk vinter i et trekkfullt herskapshus ville nok få skikk på dem - slik det hadde fått skikk på henne.”

“Hun ble stående i døråpningen og gispe av skrekkblandet fryd. Det var så overdådig at det nesten ville passet på et horehus. Kranene var formet som gulldelfiner, og flisene var italienske og håndmalte. En Venus fra Milo i alabast stod i en egen hjørnenisje omgitt av flasker med badesalt. Tykke, bløte håndklær var drapert over en håndklevarmer, og krystallampene fikk morgenkåpen av silke, som hang over en kopi av en bodoir-stol i Louis XVI-stil, til å glitre. Folket på Kurrajong badet neppe i gjørmete vann.”

“Hun himlet med øynene og viftet dramatisk med armene. Kommer hun til å gi etter for ham, og besvime i hans sterke armer? Eller vil hun sky ham, la ham subbe seg tilbake til Brizzie med halen mellom beina? Hun smilte ertende. Følg med i neste episode.”

“Dame Catriona. Det fikk henne til å virke veldig viktig, men hun følte seg bare forvirret. For en utrolig ære å bli tildelt for en som hadde startet livet bakerst i en malt varietevogn.”