“Så deilig å se henne oppildnet igjen, tenkte Diane. Herlig å få henne tilbake fra de grufulle smertene som nesten ødela henne.”

“Verken ektemannen eller barnet hennes hadde syknet gradvis hen før de døde, så hun hadde hatt tid til å forberede seg, eller til å si avskjedsordene som burde ha vært sagt - nei, døden hadde kommet voldsomt og brått, den hadde feid alt annet til side og etterlatt henne helt hjelpeløs.”

“Det var en historie som knyttet meg til henne med både hjerte og sjel, og jeg kommer aldri til å glemme den. Den er faktisk så virkelig for meg at jeg kan se for meg alle deltakerne og rollene de spilte, som om de står på en scene.”

“I skumringen kom mannen hennes tilbake fra heiene. Det var en mager kjempe som tok ett skritt der andre dødelige trengte tre.”

“Dame Catriona. Det fikk henne til å virke veldig viktig, men hun følte seg bare forvirret. For en utrolig ære å bli tildelt for en som hadde startet livet bakerst i en malt varietevogn.”

“Det var noe uendelig trist over henne, selv om ansiktet hadde det alminnelige blide uttrykket. Akkurat som hun var lei seg uten å være klar over det.”