“Du kan ikke forsvare drap eller tortur i seg selv, men verden er faktisk slik at noen ganger må du velge det minste av to onder.”

“V blunket et par ganger, kjente seg beklemt over det han skulle til å si. “Du er en helgen, vet du det? Du har bestandig vert det for meg. Bestandig. Selv da jeg…” “Selv da du hva da?” “Du vet.” “Hva?” “Helvette. Selv da jeg var forelsket i deg. Eller hva faen.” Butch tok seg til hjertet. “Var? Var? Jeg kan ikke tro at det er slutt.” Han dekket over øynene med den ene armen á la Sarah Bernhardt. “Mine fremtids drømmer er knust!”

“Du skal bare huske at det ikke er en perfekt krig i en perfekt verden.”

“Jeg kunne aldri ha gitt opp alt, for den andre, slik så mange kvinner har gjort i historien. For jeg er sint på disse kvinnene, for det de ikke lar lagt igjen av seg selv.”

“I mitt fag finnes det to muligheter når du skal oppsøke folk. Du kan ringe på forhånd, si hvem du er, og etter all sannsynlighet bli avvist allerede da. Eller du kan oppsøke dem personlig, hjemme eller på jobb. Da er det straks litt vanskeligere for dem å si nei.”

“Slipp det ut, Jen. Bli forbanna - gråt - skrik det ut til hele verden hvis det får deg til å føle deg bedre. Du gjør i hvert fall ikke deg selv noen tjeneste ved å la sorgen fortære deg.”