“Anna hadde gitt hunden et navn fordi alt navnløst har en tilbøyelighet til å vokse, hun avkledde dyrets farlighet ved å kalle det Teddy.”

“Ja, det forstår jeg. En går helst bare ut når en må. Eller når en har lyst. Det er vel best å vente, og kjenne etter.”

“Ingen ting kan være så rolig og så uendelig som et langt vitermørke, det fortsetter og fortsetter, det er som å leve i en tunnel der mørket stundom fordyper seg til natt og stundom blir dagskumring, man er avskjermet fra alt, beskyttet og mer ensom enn ellers.”

“Å, Anna Aemelin, det eneste du bryr deg om, er din egen samvittighet, det er den du pleier.”

“Det er snølyset," sa hun. "Alt blir pent i snølys.”

“Hvis man prøver av alle krefter, til det ytterste, må det ikke være hensikten som teller mest, teller mer enn hvordan det til slutt gikk?”

“Akkurat nå tenker jeg på nordlys. Man vet ikke om det finnes eller bare synes. Alt er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.”