“Anna hadde gitt hunden et navn fordi alt navnløst har en tilbøyelighet til å vokse, hun avkledde dyrets farlighet ved å kalle det Teddy.”

“Dame Catriona. Det fikk henne til å virke veldig viktig, men hun følte seg bare forvirret. For en utrolig ære å bli tildelt for en som hadde startet livet bakerst i en malt varietevogn.”

“En gang forvandlet hun et gresskar til en kongelig karet, sa Dadda. (...) Det hjelper ingen å møte på ball og lukte som en pai. Og den affæren med glasskoen. Farlig etter min mening. Men det største hun noen gang gjorde, sa Dadda og ignorerte avbrytelsen, var å få et helt slott til å sove i hundre år til... Hun nølte. Kan ikke huske det. Dreide det seg om rosebusker, eller var det spinnerokker med i det der? Jeg tror det var en prinsesse som måtte fingre på... nei, det var en prins. Sånn var det. Fingre på en prins? sa Magrotte ille til mote. Nei... han måtte kysse henne.”

“Verken ektemannen eller barnet hennes hadde syknet gradvis hen før de døde, så hun hadde hatt tid til å forberede seg, eller til å si avskjedsordene som burde ha vært sagt - nei, døden hadde kommet voldsomt og brått, den hadde feid alt annet til side og etterlatt henne helt hjelpeløs.”

“I stedet kom vi bare til å gjøre det vi bestandig gjorde, det eneste vi noen gang hadde vært oppriktig gode til: Vi kom til å lese.”

“Hun skulle til å løfte kofferten ut av bagasjerommet, da hun skvatt til av en kjent stemme. Det ser ut som om du trenger hjelp med den der. En kvinne tar gjerne med seg alt bortsett fra kjøkkenbenken.”