“Englemos," sa sniff nonchalant. "Bare barnslig tøv." I hvert fall for alle som har sett i en stjernekikkert.”

“Du skjønner, det er så mye som ikke for plass om sommeren og høsten og våren", sa hun. "Alle som er litt sjenerte og litt rare. Forskjellige slags nattdyr og folk som ikke passer inn noen steder, og som ingen tror på. De holder seg unna hele året. Og så, når det er helt stille og hvitt og nettene blir lange og alle har gått i hi - da kommer de fram.”

“Ja, det forstår jeg. En går helst bare ut når en må. Eller når en har lyst. Det er vel best å vente, og kjenne etter.”

“... du försöker leva riktigt men jag försöker leva rikt, det är som en äng där jag plockar här och där av hjärtans lust men du går rakt igenom och kommer ut på andra sidan med tomma händer därför att du inte har hittat just den blomman du ville ha.”

“Mats har ingen hemmeligheter. Det er derfor han er så hemmelighetsfull. Ingen må forstyrre ham, han må få være uforstyrret i en forenklet og ren verden.”

“Ingen ting kan være så rolig og så uendelig som et langt vitermørke, det fortsetter og fortsetter, det er som å leve i en tunnel der mørket stundom fordyper seg til natt og stundom blir dagskumring, man er avskjermet fra alt, beskyttet og mer ensom enn ellers.”

“Frøken Aemelin, nesten alt det som folk gjør mot hverandre, betyr som handling betraktet svært lite. Det som er avgjørende, er deres formål, hvor de vil hen, hva de vil ha tak i.”