“De siste ti årene hadde Hellas opplevd minst et dusin statskupp og nesten dobbelt så mange regjeringer, og pendelen hadde fortsat å svinge mellom tilhengere og motstandere av monarkiet. Monarkiets være eller ikke være var et evig tema for stridigheter og debatt i Hellas. I 1920, da kong Alexander døde av et apebitt, vendte faren hans hjem fra eksil, bare for å bli kastet ut av landet igjen to år senere. Han ble erstattet av sin eldste sønn, Georg, som i sin tur måtte tre av mot slutten av det neste året. Kong Georg hadde levd i eksil i nesten tolv år da han kunne vende tilbake til tronen etter en manipulert folkeavstemning.”

“Vinden hadde stilnet, og nå, mens luften tyknet og et kobberskarpt lyn fortengte den milde duften av eukalyptus og akasie, mintes hun de første årene av sitt ekteskap. Fortiden tok henne igjen, visket ut nåtiden, og ble så livaktig at det var som om de mellomliggende årene aldri hadde eksistert.”

“Poirot var og ble en urokkelig tilhenger av den kontinentale form for frokost. Han ble helt ute av seg over å se meg sette til livs egg og bacon, - så sa han iallfall. Derfor spiste han da også frokost bestående av kaffe og rundstykker, mens jeg hadde min frihet til å begynne dagen alene med engelskmannens tradisjonelle egg og bacon og marmelade.”

“At hustruen beholdt sitt navn, ble et talende uttrykk for de grunnleggende forskjeller i prins Carl og prinsesse Mauds motivasjon for å bli konge og dronning av Norge. Mens han reiste til Norge, reiste hun fra Danmark. I sitt hjerte ville hun alltid være engelsk.”

“Hun ble stående i døråpningen og gispe av skrekkblandet fryd. Det var så overdådig at det nesten ville passet på et horehus. Kranene var formet som gulldelfiner, og flisene var italienske og håndmalte. En Venus fra Milo i alabast stod i en egen hjørnenisje omgitt av flasker med badesalt. Tykke, bløte håndklær var drapert over en håndklevarmer, og krystallampene fikk morgenkåpen av silke, som hang over en kopi av en bodoir-stol i Louis XVI-stil, til å glitre. Folket på Kurrajong badet neppe i gjørmete vann.”

“COBOL er i dag uten tvil verdens mest brukte høynivå programmeringsspråk. Det har vært i kontinuerlig bruk siden den første kompilatoren så dagens lys i 1960. En rekke versjoner av COBOL er blitt standardisert og internasjonalisert, først i 1968, senere i 1974 og i 1985. Som standardisert språk har COBOL klart vist sin verdi. Men på tross av dette har ettervirkningene fra utviklingen vært forholdsvis beskjedne, bortsett fra det IBM-utviklede generelle programmeringsspråket PL/1 som ble lansert i begynnelsen av 1970-årene.Kanskje en av grunnene til en manglende bred videreføring av COBOLs gode prinsipper og strukturer er at få har sett det mulig å gå videre. En annen grunn er kanskje at mesteparten av COBOL-brukerne er nettopp brukere og ikke teknologer. Den store masse av brukerne er enten ikke i stand til eller interessert i å utvikle et nytt programmeringsspråk, så lenge de har ett som virker bra, og som dessuten har vist seg å være utrolig pålitelig. COBOL har derfor vært uten virkelig konkurranse i over førti år. Selv i dag skrives det flere applikasjonsprogrammer i COBOL enn i hvilket som helst annet høynivå programmeringsspråk, FORTRAN inklusivt.”