“Allan lurte på hva den lille mannen gjorde i luken hvis han ikke solgte billetter, men sa ingenting. Den lille mannen satt jo kanskje og lurte på det samme.”

“Han lå på sengen og stirret opp i bjelkene. Han var nydusjet og plastret, og følte seg ikke verre enn Olav den Hellige etter slaget på Stiklestad. Og den karen hadde jo vokset betydelig etter sine strabaser.”

“Et eller annet sted på Skiven, sa fornuften ham, måtte det være noen som var mer ulykkelig enn ham. Han lurte på hvem det var.”

“Så i dette forferdelige øyeblikket i ekteskapet sitt klamret han seg av alle krefter til støvsugerens vuggesang mens han lurte på om han noen sinne ville bli så heldig at han igjen ville kunne ignorere den.”

“En gang forvandlet hun et gresskar til en kongelig karet, sa Dadda. (...) Det hjelper ingen å møte på ball og lukte som en pai. Og den affæren med glasskoen. Farlig etter min mening. Men det største hun noen gang gjorde, sa Dadda og ignorerte avbrytelsen, var å få et helt slott til å sove i hundre år til... Hun nølte. Kan ikke huske det. Dreide det seg om rosebusker, eller var det spinnerokker med i det der? Jeg tror det var en prinsesse som måtte fingre på... nei, det var en prins. Sånn var det. Fingre på en prins? sa Magrotte ille til mote. Nei... han måtte kysse henne.”

“Når jeg spurte ham om hvilken krig han hadde kommet hjem fra, Vietnam, Gulfen, Somalia, Irak, Afghanistan, Korea, for den saks skyld, bare ristet han på hodet og sa: Kan være det samme, Chris. Alle kriger er like. Også din.”