“Forresten, sa han, hvordan tyller man egentlig i seg? Jeg tror det betyr at du søler ut mesteparten, sa Hwel.”

“En gang forvandlet hun et gresskar til en kongelig karet, sa Dadda. (...) Det hjelper ingen å møte på ball og lukte som en pai. Og den affæren med glasskoen. Farlig etter min mening. Men det største hun noen gang gjorde, sa Dadda og ignorerte avbrytelsen, var å få et helt slott til å sove i hundre år til... Hun nølte. Kan ikke huske det. Dreide det seg om rosebusker, eller var det spinnerokker med i det der? Jeg tror det var en prinsesse som måtte fingre på... nei, det var en prins. Sånn var det. Fingre på en prins? sa Magrotte ille til mote. Nei... han måtte kysse henne.”

“Jeg mener, javel, det var hundre år, men hun flyttet bare slottet. Jeg tror at hvem som helst kan greie et slott. Det rykket litt i den sinte minen til Bestemor. Og hun lot det vokse ugress over det hele, bemerket hun stramt.”

“Et eller annet sted på Skiven, sa fornuften ham, måtte det være noen som var mer ulykkelig enn ham. Han lurte på hvem det var.”

“Og ingen kunne slå en bydverg når det gjaldt å tylle i seg. Iblant bommet de helt på munnen.”

“gold, gold, gold, gold, gold, gold"'Is there a chorus?'"Gold, gold, gold, gold, gold".' said Hwel.'You left out a "gold" there.”

“Er det sant at du gjorde rent i huset mitt?” spurte hun.Å pokker… Det eneste svaret han hadde på det, var alt for avslørende. “Er det?” “Ja. Jeg gjorde det” “Jeg kommer til å klemme deg nå” Z stivnet, men før han rakk å komme seg unna, la armene hennes seg rundt midjen hans og hodet la seg mot den nakne brystkassen.”